Migrene er en vanlig og ofte invalidiserende hodepine som rammer millioner av mennesker. Mange lurer på om det er en arvelig komponent og om man kan arve en disposisjon for migrene fra foreldrene. Les videre for å finne ut om migrene er arvelig, hva forskningen sier og hva det betyr hvis du lider av migrene.

Migrene er en tilbakevendende hodepine som vanligvis forårsaker pulserende, intens smerte på den ene siden av hodet. Migreneanfall varer vanligvis i 4 til 72 timer. I tillegg til hodepinen opplever de fleste migrenepasienter også andre symptomer som kvalme, oppkast og følsomhet for lys og lyd. Noen opplever også synsforstyrrelser, prikking og nummenhet. Migrene er den nest vanligste typen hodepine og ca. 12-15 % av befolkningen lider av migrene. Det er mer vanlig blant kvinner enn menn.

Er migrene arvelig?

Forskning har vist at det er en sterk arvelig komponent når det kommer til migrene. Hvis en forelder lider av migrene, er det stor risiko for at barnet også utvikler tilstanden.

Gener er av stor betydning

Tvillingstudier har vist at folks gener har svært stor innvirkning på risikoen for å utvikle migrene. Eneggede tvillinger, som har nøyaktig de samme genene, viser mye høyere samsvar (opptil 60 %) for migrene sammenlignet med tvillinger (15-25 %). Dette tyder på at gener spiller en avgjørende rolle.

Det er identifisert en rekke gener som kan øke risikoen for migrene, inkludert gener som påvirker nevrotransmittere i hjernen som serotonin og kalsitoningen-relatert peptid (CGRP). Visse mutasjoner i disse genene kan gjøre folk mer sannsynlig å utvikle migrene.

Risikoen øker hvis begge foreldrene har migrene

Hvis en forelder lider av migrene, er risikoen for at barnet også utvikler migrene omtrent 40-60 %. Hvis begge foreldrene har migrene, er risikoen så høy som 75-90 % for at barnet får migrene. Dette betyr imidlertid ikke at migrene utelukkende skyldes gener. Miljøfaktorer spiller også en rolle.

Barn som har en forelder med migrene har 2-4 ganger større sannsynlighet for å utvikle tilstanden, sammenlignet med barn uten foreldre med migrene. Hvis begge foreldrene har migrene, er risikoen 5-8 ganger høyere.

Hva betyr arv for meg?

Arvelighet betyr ikke skjebne. Bare fordi en forelder har migrene, betyr det ikke at du er garantert å utvikle det. Gener legger grunnlaget og gjør en person mer utsatt, men det er ikke hugget i stein. Livsstil og miljøfaktorer spiller også inn.

Det finnes ulike måter å redusere risikoen på og lindre symptomene dersom du har arvet en disposisjon. Dette inkluderer blant annet:

• Trening og regelmessig søvn
• Unngå utløsende faktorer som stress, sterk lukt og flimrende skjermer
• Hvil i et mørkt og stille rom når et angrep starter
• Medisinering ved behov, f.eks. smertestillende eller migrenemedisiner

Arvelighet trenger ikke være et hinder for et godt liv dersom du lider av migrene. Med kunnskap, god selvinnsikt og riktig behandling kan du mestre symptomene og leve et aktivt liv.

Sammendrag

Avslutningsvis viser forskning tydelig at migrene har en sterk kobling til arvelige faktorer. Risikoen for å utvikle migrene er mye høyere hvis en forelder lider av tilstanden. Gener som påvirker nevrotransmittere i hjernen har vist seg å være av særlig betydning.

Arvelighet betyr imidlertid ikke at du definitivt vil få migrene. Det handler om økt risiko og tilbøyelighet. Med riktig kunnskap og livsstilsvaner kan du redusere risikoen og lindre symptomer dersom du har arvet en genetisk sårbarhet.

Referanser

[1] Oedegaard, K. J., Greenwood, T. A., Lunde, A., Fasmer, O. B., Akiskal, H. S., Kelsoe, J. R., & Oedegaard, A. (2010).En genomomfattende koblingsstudie av bipolar lidelse og komorbid migrene: replikering av migrenekobling på kromosom 4q24, og forslag om en overlappende mottakelighetsregion for begge lidelser på kromosom 20p11. Journal of affective disorders, 122(1-2), 14–26.

[2] Mulder, E.J., Van Baal, C., Gaist, D., Kallela, M., Kaprio, J., Svensson, D.A., ... & Palotie, A. (2003). Genetiske og miljømessige påvirkninger på migrene: en tvillingstudie i seks land. Twin Research, 6(5), 422-431.

[3] Stewart, W. F., Bigal, M. E., Kolodner, K., Dowson, A., Liberman, J. N., & Lipton, R. B. (2006). Familiær risiko for migrene: variasjon etter probandalder ved debut og alvorlighetsgrad av hodepine. Neurology, 66(3), 344–348.